Som ettåring fikk jeg denne hunden ifra tante Jenny og onkel Arne. Og siden den gang har han vært min trofaste følgesvenn.
Storebror la også tidlig sin elsk på mammas kosebamse. Og når han som 4-5 åring stod der med store øyne og spurte om han kunne få ham hadde jeg ikke hjerte til å si nei. Så jeg sa vi kunne ha han sammen. :o) (kunne jo ikke gi ham helt bort......)
Godgutten min ble kjempe glad og etter et besøk i barnehagen hadde den gamle hunden min skiftet både navn og kjønn......
Så i dag heter hun Lapinta og bor på rommet til storebror.
Ønsker dere alle en riktig fin torsdagskveld.
Klem fra Bea
4 kommentarer:
For en skjønn historie:-) Og gøy å dele minner med barnet sitt... GOd helg! Klem B:-)
Å så koselig historie Bea! Jeg har en Pink Panter et sted kommer jeg på nå -tror jeg må grave den frem (Grodder het han). Takk for koselig hilsen hos meg sist uke, nå har jeg endelig hatt tid til å svare!
Klem ;-)
Koselig fortelling om kosebamsen din.
Eg hadde også ein sånn kosebamse som var umisstelig og fulgte meg over alt. Den har min Tuva fått arva nå og passer godt på.
Ha en riktig fin søndag.
Klem
Utrolig koselig da, men jeg skjønner godt at du ikke ville gi han helt bort ja ;)
god helg
Legg inn en kommentar